torsdag 16. mars 2017

Ein kjolemonolog. Vedkjenning frå eit klesskap

Eg likar sko. Det er ikkje hemmeleg.
Men eg er svak for kjolar også! Veldig svak... Eg kikka litt etter idag, og nei, du får ikkje noko tal, men det er kjolar for fleire anledningar på stativet mitt! Og eg meiner, ein veit aldri kva ein treng! Eller når...


Stativet er fullt, men mannen  har skjortene sine der også. (sa ho, for å unnskylde seg litt...)
Kjole er eit kjekt plagg, det passar godt på fest, i selskap eller i sofaen ein laurdagskveld. Det er behageleg å ha på ein varm sommardag, og det er varmt og lunt med ein ullkjole på vinteren. Eg kjenner meg fin med kjole på, og det er jo fint! Det kan vere kjolen som reddar ein trist marsdag eller ein kald junidag.
(Skjørt gjer same nytte, men dei får du ikkje sjå idag) Når eg ser bildet, lurer eg litt på om eg ikkje manglar noko i grønt og/eller gult? Eg har heller ingen lange kjolar. Det var jo den absolutte toppen av lukke som barn: sidkjole! Eg har hatt "huset-på-prærien"-inspirert, eg har hatt blomstra og einsfarga. Men no? Ingen!

Her kjem nokre nærglimt av ulike skattar:

Raude kjolar av ulik type.

Denne kjolen er indisk.

 Grønn fløyel. Er alltid litt usikker på denne, er den fin eller ser eg ut som ein sofa frå 70-talet?

 Perlebroderi for dei store anledningar!

 Maritime striper for båtlivet!

 Eg har sko som passar til alt!

 Eg har visst ei eiga avdeling for blå linkjolar... Verdt å huske, eg treng linkjolar i andre farger!

"Den lille sorte" med variasjoner og vener!

Ein i rosa fløyel med glamourfaktor og ein for varme somardagar.

Og det er alltid plass til ein til, eller la oss seie to?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar